Hverken Josef eller Nikodemus hadde åpenlyst tatt imot Kristus mens han levde. De visste at et slikt skritt ville utelukke dem fra Det høye råd, og de håpet ved sin innflytelse å kunne beskytte ham under rådsforhandlingene. En stund så det ut til at dette skulle lykkes, men da de slu prestene skjønte at de to rådsherrene var gunstig innstilt overfor Kristus, forpurret de deres planer. Mens de var fraværende, ble Jesus dømt og overgitt til å bli korsfestet. Nå da han var død, la de ikke lenger skjul på sin tilknytning til ham.