Mens de var underveis, gikk solen ned, og før de nådde frem dit de skulle, hadde de som var ute på åkrene, sluttet arbeidet for dagen. Da de to disiplene skulle til å gå inn i huset der de bodde, lot det til at den fremmede ville gå videre. Men disiplene følte at det var noe som drog dem til ham. De hungret etter å høre mer av det han hadde å si. «Bli hos oss!» sa de. Det lot ikke til at han tok imot innbydelsen, men de bad ham inntrengende og sa: «Det lir mot kveld, og dagen heller.» Kristus gav etter for deres ønske, og han gikk «med inn og ble hos dem». Hvis disiplene ikke hadde bedt ham så inntrengende, ville de ikke ha fått vite at han var deres oppstandne Herre.