På enkelte steder er veien utrygg, men de klatrer over de bratte kneikene og glir på de glatte fjellrabbene. De ser ikke og vet ikke at de blir beskyttet av ham som har gått veien sammen med dem. Med vandringsstaven i hånden jager de fremover og ønsker bare at det kunne skje enda fortere. De kommer bort fra stien, men finner den igjen. Somme tider løper de, og noen ganger snubler de mens de skynder seg videre med sin usynlige ledsager tett ved siden av seg hele veien.