Med tanke på alt det Kristus hadde lidd, og hvor lite hans gjerning der var blitt verdsatt, kunne disiplene kanskje ha bedt om å få et mer lovende virkefelt. Men de bad ikke om det. Nettopp den jordbunn hvor han hadde sådd sannhetens såkorn, skulle disiplene bearbeide, og så ville sæden spire og gi en rik grøde. I sin gjerning ville disiplene møte forfølgelse på grunn av jødenes hat og fanatisme. Men det hadde deres mester holdt ut, og de skulle heller ikke unndra seg. Det første tilbud om nåde måtte gå til Kristi drapsmenn.