Det gode kornet kan bli liggende uoppdaget i hjertet, og vi merker ikke at det har slått rot. Men senere, når Guds Ånd puster på sjelen, spirer kornet som lå skjult, og nå bærer det endelig frukt. Vi vet ikke om det er dette eller hint som vil bære frukt av det vi gjør i livet. Men det er da heller ikke vår oppgave å avgjøre det. Guds store pakt erklærer at «så lenge jorden står, skal sæd og høst ... aldri mer ta slutt» (1 Mos 8.22). Bonden pløyer og sår i tillit til dette løftet. Vi har like stor grunn til å stole på løftet når vi sår åndelig: «Slik er det også med mitt ord, det som går ut av min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil» (Jes 55,11).