Levittene skulle gjøre tjeneste i helligdommen og fikk ikke eie land. De bodde sammen i byer som var forbeholdt dem, og de levde av tienden og de gavene og ofringene som var viet tjenesten for Gud. De var folkets lærere, var til stede ved alle deres fester, og overalt ble de æret som Guds tjenere og representanter. Hele folket hadde fått denne befalingen: "Vokt deg så du ikke glemmer levitten så lenge du lever på din jord." "Derfor fikk Levi ingen arv og del sammen med sine brødre. Herren er hans arv" (5 Mos 12,19; 10,9).