Men to av de tolv som hadde sett landet, mente noe annet. "Vi skal nok få det i vår makt" (4 Mos 13,30), sa de, for de holdt Guds løfte for å være mer verd enn kjemper, høye murer og jernvogner. De vandret sammen med tvilerne i førti år, men Kaleb og Josva kom inn i landet som Gud hadde lovt dem. Kaleb var fortsatt like modig som da han dro ut av Egypt. Han ba om å få kjempenes festning som sin andel, og det fikk han. I Guds kraft fordrev han kananittene, og deres vingårder og olivenlunder ble hans eiendom. De feige og opprørske omkom i ørkenen, men de som hadde tro - Kaleb og Josva - fikk spise av druene i Esjkoldalen.