Elias tro sviktet en gang, og dermed ble hans livsverk avbrutt. Det var en tung byrde han hadde båret for Israel. Trofast hadde han advart mot folkets avgudsdyrkelse, og med stor uro håpet og ventet han i tre og et halvt år på tegn til omvendelse. På Karmel-fjellet sto han alene på Guds side. Ved tro ble avgudsdyrkelsen overvunnet, og det velsignede regnet bar vitnesbyrd om de velsignelsens strømmer som ventet på å falle i Israel. Men nå var Elia svak og sliten. Han flyktet for Jesabels trusler, og da han var alene i ørkenen, ba han om å få dø. Troen hadde sviktet. Han skulle ikke komme til å fullføre det arbeidet han hadde påbegynt. Gud ba ham salve en annen til å være profet i hans sted.