Salomo lærte ikke den disiplin som hadde preget Davids ungdom. Livet, omstendighetene og hans karakter ga ham fortrinn fremfor alle andre. Edel som ung, edel som voksen og elsket av Gud - slik begynte Salomo sin regjeringstid, og den ga store løfter om ære og velstand. Gud hadde gitt ham visdom, og nasjonene var forundret over hans innsikt og visdom. Men den stoltheten som velstanden førte med seg, skilte ham fra Gud. Salomo vendte ryggen til gleden i samfunnet med Gud og fant nå tilfredsstillelse i sanselige nytelser. Han sier selv om dette: