Av egen bitter erfaring lærte Salomo å kjenne tomheten i et liv som setter jordiske ting høyest. Han reiste altre til hedenske guder, men fikk lære hvor tomme deres løfter om hvile for sjelen er. Senere i livet, da han tørst og sliten vendte seg bort fra verdens sprukne brønner, kom han tilbake og drakk igjen av livets kilde. Under Åndens veiledning fortalte han om de årene han hadde kastet bort og de advarslene hans liv rommer. Så Salomos livsverk gikk ikke helt tapt, men det han hadde sådd, høstet folket mye ondt av. Lidelsens skole lærte ham til slutt det han trengte.