Jakob lot seg ikke overvelde av ulykken. Han hadde angret, og han hadde forsøkt å gjøre opp for sin skyld mot broren. Og da han var i livsfare på grunn av Esaus sinne, søkte han hjelp hos Gud. "Så velsignet han ham der" (1 Mos 32.29). Den tilgitte reiste seg i sin ful1e kraft. Nå var han ikke lenger den som hadde fortrengt en annen, men en stor leder for Gud. Det var ikke bare sin brors sinne han unnslapp. Han hadde også unnsluppet sitt eget jeg. Det ondes makt i ham var brutt, og han var forvandlet. Når Jakob så tilbake på sitt liv, så han hvordan Gud hadde holdt ham oppe.