Adam og Eva var skapt til å være «Guds bilde og ære» (1 Kor 11,7), og de var utstyrt med evner som var deres høye kall verdig. De var elegante og symmetriske av form; de strålte av sunnhet, glede, lys og håp og lignet i sitt ytre på Skaperen. Men denne likheten var ikke bare av fysisk art. Alle sinnets og sjelens evner var en gjenspeiling av Skaperens skjønnhet. Adam og Eva ble skapt bare litt «lavere enn englene» (Hebr 2.7), for de skulle ikke bare oppleve den synlige verdens under, men også forstå sitt moralske ansvar og sine forpliktelser. Midt i disse vakre omgivelsene, i en natur som var uberørt av synd, skulle våre første foreldre få sin undervisning.