Den guddommelige lærer bærer over med dem som gjør galt i all deres villfarelse. Hans kjærlighet blir ikke kald, og han gir ikke opp forsøket på å vinne dem. Igjen og igjen står han med utstrakte armer og venter på at de villfarne, de opprørske og til og med de frafalne skal komme tilbake. Han føler med det hjelpeløse lille barnet som får hard behandling. Rop om menneskers lidelser faller aldri for døve ører hos ham. Alle er dyrebare i hans øyne, men de grove, tverre og sta er gjenstand for hans største medfølelse og kjærlighet, for han kan se fra årsak til virkning. Den som er lettest å friste og har lettest for å gjøre feil, har han særlig omsorg for.