I Kristus skulle alt oppfylles som tabernaklet var et symbol på. Veggene i dette storslåtte byggverket var kledd med skinnende gull og gjenspeilte i alle regnbuens farger forhengene med deres innvevde kjeruber. Røkelsen brant uopphørlig, duften av den fylte alt. Prestene var kledd i skinnende hvitt, og over nådestolen i det innerste rommets dype mystikk, tronet Den høyestes herlighet mellom de to englefigurene som med bøyde hoder tilba Gud. I alt dette ville Gud at hans folk skulle tyde hans plan for menneskene. Det var den samme planen som apostelen Paulus mye omtalte da han ved Den Hellige Ånd skrev: «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? Dersom noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og dette tempelet er dere» (1 Kor 6,16.17 Ntr).