Allerede før de forlot Egypt, ble det gjennomført en midlertidig organisering av folket, der de ble inndelt i grupper under utvalgte ledere. Ved Sinai ble prosessen fullført. Den orden som kommer så klart til syne i alt Gud gjør, kunne man også se i hebreernes samfunnsorden. Gud var midtpunktet for alt styre og stell. Moses skulle som Guds representant håndheve lovene i hans navn. Deretter kom rådet på sytti, så prestene og stammehøvdingene, og under dem «førere for avdelinger på tusen, hundre, femti og ti» (4 Mos 11.16.17; 5 Mos 1,15), og endelig tilsynsmenn som hadde spesialoppdrag. Leiren ble organisert helt systematisk, med tabernaklet i midten og med prestenes og levittenes telt rundt Guds bolig. Utenfor disse slo hver enkelt stamme leir ved sitt eget banner.