Gud var opptatt av israelittenes ve og vel på alle livets områder. Opplæringen omfattet alle deres vaner. Selv den maten Gud ga dem, skulle være best mulig for dem. Han ga dem manna i ørkenen, og den skulle styrke deres fysiske, mentale og moralske krefter. Riktignok var det mange av dem som gjorde opprør mot det enkle kostholdet, men det var ikke mulig å nekte for at maten gjorde dem godt. Til tross for ørkenlivets strabaser fantes det ingen svake i noen av alle deres stammer.