Gud omga Israel med alle nødvendige ressurser og privilegier for at de skulle ære hans navn og bli til velsignelse for nabofolkene. Om de bare var lydige mot ham, ville han sette dem «høyt over alle folk han har skapt, til pris og ære og pryd.» Han sa: «Alle folkene på jorden skal få se at Herrens navn er nevnt over deg, og de skal frykte deg.» «Så klokt og forstandig det er dette store folket!» (5 Mos 26.19, 28,10, 4,6). I de lovene Gud ga Israel, var det klare utdanningsprinsipper. På Sinai hadde Gud åpenbart seg som en «barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet» (2 Mos 34,6). Fedrene og mødrene skulle undervise sine barn i disse prinsippene. Under Guds ledelse sa Moses: «Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp» 5 Mos 6,6 7.