Reisen til Jerusalem foregikk på den gamle, patriarkalske måten og var en fryd og en glede, enten det var under vårens skjønnhet, sommerens frodighet eller høstens modne prakt. Fra de eldste hvithårede til de minste blant barna kom de for å møte Gud i hans helligdom og gi ham sine takkeoffer. På veien ble fortidens opplevelser, de beretningene som både gammel og ung fortsatt elsker, fortalt for hebreernes barn. Sangene som hadde oppmuntret israelittene på ørkenvandringen, ble sunget. Guds bud ble sunget, og under påvirkning fra naturen og samværet med vennlige mennesker ble de for alltid festet i hukommelsen til mange barn og unge.