Da Gud delte landet mellom folket, ga han dem, i likhet med dem som hadde bodd i Edens hage, den oppgaven som mest ville fremme deres utvikling - omsorgen for planter og dyr. Og hvert sjuende år skulle åkrene ligge brakk og de fattige skulle få det som likevel vokste. Dette var enda et utdanningstiltak. Slik ble det muligheter for et dypere studium, for sosiale sammenkomster og tilbedelse og for å øve seg i nestekjærlighet, aktiviteter som så ofte blir fortrengt av livets slit og bekymringer.