Da Salomo forlot Gud, mistet han kontrollen over seg selv. Hans vare følsomhet ble sløvet. Han var ikke lenger samvittighetsfull og hensynsfull som i den første regjeringstiden. Stolthet, ærgjerrighet, ødselhet og et liv i luksus gjorde ham grusom og førte til at han stilte urimelige krav. Han som hadde vært en rettferdig, barmhjertig og gudfryktig hersker, ble en tyrann og en undertrykker. Ved innvielsen av templet hadde han bedt om at folkets hjerter måtte høre Gud til full og helt, men nå var det han som førte dem på ville veier. Salomo vanæret seg selv, han vanæret Israel og han vanæret Gud.