Som svar på dette voksende ondet sørget Gud for andre midler som kunne hjelpe foreldrene med undervisningen. Fra de tidligste tider hadde man sett på profetene som lærere sendt fra Gud. Profeten var den som i høyeste forstand talte budskaper under direkte inspirasjon. Men navnet «profet» ble også brukt om dem som, til tross for at de ikke var direkte inspirert, likevel var kalt av Gud til å undervise folket om hans gjerninger og veier. På Herrens anvisning opprettet Samuel profetskolene for å utdanne slike lærere.