Kristus glemte ikke å irettesette. Det har aldri levd noen som har hatet det onde så mye som han, aldri har noen fordømt det så fryktløst. Selve hans nærvær virket som en irettesettelse av alt som ikke var sant, alt som var lavt og tarvelig. I lyset fra hans renhet så folk på seg selv som urene og sine ambisjoner som usle og falske. Likevel var de tiltrukket av ham. Han som hadde skapt dem, visste hva de var verd. Om de hadde falt aldri så dypt, så han et Guds barn i alle mennesker, en som atter kunne få tilbake livet med Gud.