«Aldri har noe menneske talt slik som denne mannen» (JOII 7,46). Dette ville ha vært sant om Kristus selv om han bare hadde undervist om fysiske og intellektuelle ting, eller bare om teoretiske og spekulative spørsmål. Han kunne oppklart mysterier som det har tatt århundrer med slit og forskning å løse. Han kunne ha kommet med vink innenfor vitenskapsfagene som ville ha gitt næring til tanker og oppfinnelser helt til verdens ende. Men det gjorde han ikke. Han var ikke opptatt av abstrakte teorier, men av det som er avgjørende for karakterdannelsen, det som kan øke vår evne til å kjenne Gud og gi oss større kraft til å gjøre godt.