Menneskenes onde drifter og planer stengte Gud ute av tankene, og når de glemte ham, ble de bare enda ivrigere etter det onde. De var oppsatt på å behage seg selv, og de forestilte seg Gud som et vesen lik dem selv - en som jaktet på egen heder og ære og stilte krav for å behage seg selv, et vesen som forfremmet mennesker eller styrtet dem ned alt etter om de fremmet eller hindret hans egne selviske planer. Underklassen så på Den høyeste som en som knapt nok var forskjellig fra dem som undertrykket dem, bortsett fra at han hadde større makt.