Ingen kan praktisere sann godgjørenhet uten å øve selvfornektelse. Bare ved et liv i nøysomhet, selvfornektelse og streng økonomi er det mulig for oss å utføre den oppgaven som er pålagt oss som Kristi representanter. Stolthet og verdslig ærgjerrighet må tas ut av hjertene våre. I all vår gjerning må et uselvisk prinsipp, slik det ble åpenbart i Kristi liv, ligge til grunn. På veggene i hjemmene våre, på bildene og møblene, skal vi kunne lese: "La hjemløse stakkarer komme i hus." I klesskapene våre skal vi kunne lese som om det var Guds finger som hadde skrevet det: "Kle den nakne." På bordet i spisestuen som er tynget ned av en overflod av mat, burde vi kunne skimte ordene: "Mon ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter?" Es. 58, 7.