Mange unge får det inntrykket at de ikke behøver å gjøre noe i sine unge år, men at de kan gi seg over til meningsløs sport, spøk og gjøn og følge sine dårlige tilbøyeligheter. Når de tar del i dårskap og sanselige tilbøyeligheter, er det noen som ikke tenker på annet enn den tilfredsstillelsen de har i øyeblikket. Deres lyst til fornøyelser og deres kjærlighet til verden, til skravl og latter blir større når de gir etter for disse lystene, og de mister interessen for livets alvorlige virkelighet og hjemmets plikter. Det er ikke nok forandring til å tilfredsstille deres sinn, og de blir rastløse, gretne og irriterte. Disse unge mennene burde føle det som en plikt å gjøre hjemmet til et lykkelig og godt sted. . . . .