Det er noen som alltid vender seg til verden. Deres meninger og følelser står mer i harmoni med den ånden som er der, enn med den ånden som Kristi selvfornektende etterfølgere skal ha. Det er helt naturlig at de vil foretrekke å være sammen med slike som er av en ånd som er mest mulig lik deres egen. Og slike har altfor stor innflytelse blant Guds folk. De er sammen med dem og har et navn iblant dem, men de er et eksempel for de vantro og for de svake og uomvendte i menigheten. I denne renselsestiden vil disse som kaller seg kristne, enten bli helt omvendt og helliggjort gjennom lydighet mot sannheten, eller de vil bli igjen i verden for å motta lønnen sammen med de verdslige.