De unge trenger akkurat det de ikke har, nemlig religion. Ingenting kan tre i stedet for dette. Det er ikke nok med bare bekjennelsen. Det er navn som blir skrevet inn i menighetsprotokollene,uten at de blir skrevet inn i livets bok. Jeg så at det er ikke en av tjue av de unge som vet hva en erfaringsmessig religion er. De tjener seg selv, men likevel bekjenner de seg til å være Kristi tjenere. Dersom den trolldommen som ligger over dem, ikke blir brutt, vil de snart oppdage at de må dele lovovertrederens skjebne. Når det gjelder selvfornektelse og offer for sannhetens skyld, har de funnet en lettere vei utenom det hele. Når det gjelder oppriktig bønn med tårer og høye rop til Gud om hans tilgivende nåde og om å få styrke fra ham til å motstå Satans fristelser, mener de det er unødvendig å være så oppriktig og nidkjær. De klarer seg godt uten det. Kristus, herlighetens, konge, gikk ofte alene opp i fjellene og til øde steder for a tømme sin sjels begjæringer fremfor sin Far. Men det syndige mennesket, som ikke har noen styrke i seg selv, tror at det kan leve uten så mye bønn. - Testimonies I, side 503-505.