Hvilken kontrast er det ikke mellom Isaks fremgangsmåte og den de unge i vår tid følger, selv bekjennende kristne! De unge mener altfor ofte at hvem de skal skjenke sin hengivenhet, er en sak som de skal avgjøre alene, en sak som hverken Gud eller foreldre på noen måte skal få kontrollere. Lenge før de er blitt modne, mener de at de er gode nok til å velge selv uten å få hjelp av foreldrene. Noen få år i ekteskapet er vanligvis nok til å vise dem at de har tatt feil, men det er ofte altfor sent til å hindre de ødeleggende resultatene. For den samme mangel på visdom og selvkontroll som gjorde at de valgte så forhastet, får lov til å gjøre vondt verre helt til ekteskapet blir til et gnagende åk. Det er manges livslykke og håp om et kommende liv som på denne måten har lidd skibbrudd.