Jeg så at mange sjeler kunne blitt frelst dersom de unge var slik de burde være, nemlig trofaste mot Gud og sannheten. Men som regel er det slik at det hele tiden må arbeides for dem for at de ikke selv skal bli som verden. De er en kilde til stadig engstelse og smerte. Det strømmer tårer for dem, og kvalfulle bønner strømmer ut fra foreldrenes hjerter på grunn av dem. Likevel fortsetter de, likegyldige overfor den smerten som deres atferd er årsak til. De planter torner i brystet til dem som ville dø for å frelse dem og for at de skal bli det som Gud gjennom Kristi blods fortjeneste bestemte dem til. . . .