Jakob var fylt med ærefrykt over nattens dype stillhet og det levende inntrykk av at han var i Guds umiddelbare nærhet. Hans hjerte var fullt av takknemlighet over at han ikke var omkommet. Det ble ikke mer søvn for ham den natten. Dyp og inderlig takk blandet med hellig glede fylte hans sjel. "Morgenen etter sto Jakob tidlig opp og tok den stenen han hadde lagt under sitt hode, og reiste den opp som en minnesten, og han helte olje over den." 1 Mos. 28, 18. Og her ga han sitt høytidelige løfte til Gud.