Løftet oppfylt
Jakob ga sitt løfte mens han var forfrisket av nådens dugg og styrket ved Guds nærvær. Etter at den guddommelige herlighet var veket bort, hadde han fristelser akkurat som menneskene i vår tid. Men han var tro mot sitt løfte og ville ikke nære tanker om muligheten av å bli løst fra der løfte han hadde gitt. Han kunne jo ha resonnert omtrent på samme måten som mennesker gjør nå at denne åpenbarelsen var en drøm, at han i overdreven grad var beveget da han av la løftet, og at han derfor ikke behøvde å holde det. Men slik tenkte han ikke.