Når vi snakker om tienden som standarden for det jødene ga til religiøse formål, er ikke det helt korrekt. Herren lot sine krav være de viktigste, og i nesten alle ting ble de minnet om giveren når de ble avkrevd noe de skulle gi ham igjen. Det ble krevd av dem at de skulle betale en løsesum for sin førstefødte sønn, for førstefrukten av buskapen og for førstegrøden av innhøstingen. Det ble krevd at de skulle la utkantene av høstmarkene sine bli stående til de trengende. Alt som falt ut av hendene på dem under høstarbeidet, skulle bli liggende til de fattige, og en gang i hver syvårsperiode skulle marken bære grøde til de trengende uten å bli tilsådd. I tillegg kom slaktofrene, skyldofrene, syndofrene og dessuten utslettelsen av all gjeld hvert syvende år. De hadde dessuten tallrike utgifter til gjestevennlige formål og gaver til de fattige, og det var avgift på eiendommene deres.