Mennesket - Guds redskap
Alt som er godt på jorden, ble satt her ved Guds gavmilde hånd som et uttrykk for hans kjærlighet til menneskene. De fattige tilhører ham, og religionens sak er hans. Han har lagt midler i menneskenes hender for at hans guddommelige gaver kan flyte gjennom menneskelige kanaler, slik at den oppgaven som er betrodd oss til frelse for våre medmennesker, kan bli utført. Hver enkelt har sin bestemte oppgave på det store arbeidsfeltet. Ingen bør likevel få den tanken at Gud er avhengig av mennesker. Han kunne tale et ord og gjøre ethvert fattig barn rikt. På et øyeblikk kunne han helbrede menneskeheten for alle dens sykdommer. Han kunne helt gi avkall på predikanter og gjøre engler til sendebud for sin sannhet. Han kunne ha skrevet sannheten på himmelhvelvingen eller preget den inn på bladene på trærne og blomstene på marken. Eller han kunne med hørlig røst ha forkynt den fra himmelen. Men den allvise Gud valgte ingen av disse fremgangsmåtene. Han visste at menneskene måtte ha noe å gjøre hvis livet skulle kunne bli til velsignelse for dem. Gullet og sølvet hører Herren til, og han kunne latt det regne ned fra himmelen hvis han ville. Men i stedet har han gjort menneskene til sine husholdere og betrodd dem midler, ikke for at de skulle hope dem opp, men bruke dem til gagn for andre. Slik gjør han menneskene til det middel som han deler ut sine velsignelser gjennom her på jorden. Gud la planer om godgjørenhetssystemet, for at menneskene kunne bli godgjørende og uegennyttige av karakter liksom deres skaper og til sist få del med ham i den evige, herlige lønn.