Jakobs erfaring
"Og Jakob gjorde et løfte og sa: Dersom Gud vil være med meg og bevare meg på denne min ferd og gi meg brød å ete og klær å kle meg med, og jeg kommer vel hjem igjen til min fars hus, så skal Herren være min Gud, og denne sten som jeg har reist opp som en minnesten, skal være et Guds hus, og av alt det du gir meg, vil jeg gi deg tiende." 1 Mos. 20, 22. De forhold som tilskyndet Jakob til å gi Herren et løfte, er av lignende art som dem som tilskynder menn og kvinner til å gi Herren løfter i vår tid. Han hadde ved en syndig handling oppnådd den velsignelsen som han visste var lovt ham ved Guds sikre ord. Da han gjorde dette, viste han stor mangel på tro på Guds makt til å gjennomføre sine hensikter, hvor nedslående de øyeblikkelige utsiktene enn måtte være. I stedet for å komme i den stillingen han hadde traktet etter, måtte han flykte for Esaus vrede for å redde sitt liv. Bare med en stav i hånden måtte han vandre hundrevis av kilometer gjennom et øde land. Motet hans var forsvunnet, og han var fylt med samvittighetsnag og nedtrykthet og søkte å unngå mennesker for at han ikke skulle bli oppsport av sin sinte bror. Han hadde ikke Guds fred å trøste seg med, for han var plaget av den tanken at han hadde kastet vrak på den guddommelige beskyttelse.