Noen lukker sine ører til for bønn om penger slik at misjonærer kan bli sendt ut til fremmede land, og slik at skrifter kan bli utgitt og spredd ut over hele verden. Slike unnskylder sitt begjær med å fortelle at de har lagt planer om å vise godgjørenhet når de dør. De har tenkt på Guds sak i sitt testamente. Derfor lever de et liv i gjerrighet og bedrar Gud med tienden og offergavene, og i sine testamenter gir de Gud tilbake bare en liten del av det han har lånt dem, mens en ganske stor del blir overlatt til slektninger som ingen interesse har for sannheten. Dette er bedrag av verste slag. Ikke bare i sin levetid, men også i døden raner de fra Gud det som med rette tilkommer ham.