Jeg formaner våre brødre til å høre opp med å rane fra Gud. Noen er i den stilling at de må sette opp sitt testamente. Men når det blir gjort, bør de passe på at midler som skulle tilflyte Guds forrådshus, ikke blir overgitt til sønner og døtre. Disse testamentene blir ofte en kilde til trette og uenighet. Til ros for Guds folk fordum står det skrevet at han ikke skammet seg ved å bli kalt deres Gud. Og grunnen som ble gitt, er at de i stedet for egenkjærlig å søke etter og begjære jordiske eiendeler eller søke sin lykke i verdslige forlystelser overga seg selv og alt det de hadde, i Guds hender. De levde bare til ære for ham og ga tydelig til kjenne at de higet etter et bedre land, det er et himmelsk. Et slikt folk skammer Gud seg ikke over. De vanæret ham ikke i verdens øyne. Himmelens Majestet skammet seg ikke for å kalle dem brødre.