Når dere bestemmer den del som dere skal gi til Guds sak, så sørg for at dere overskrider pliktens krav i stedet for å avkorte det. Tenk på hvem offeret skal gå til. En slik påminnelse vil drive begjærligheten på flukt. Betrakt bare den store kjærligheten som Kristus har elsket oss med, så vil våre rikeste offergaver forekomme oss for uverdige til at han skulle ta imot dem. Når Kristus er gjenstand for vår hengivenhet, vil de som har tatt imot hans tilgivende kjærlighet, ikke stanse for å beregne verdien av alabasterkrukken med den kostelige salven. Det kunne den begjærlige Judas gjøre. Men den som tar imot frelsens gave, vil bare beklage at offeret Ikke har en rikere vellukt og en større verdi. De kristne bør betrakte seg selv bare som kanaler som velgjerninger og velsignelser strømmer igjennom fra all godhets kilde til deres medmenneske;. Ved deres omvendelse vil de kunne sende opp nye bølger av pris. og offergaver fra dem som slik får del med dem i den himmelske gaven.