Jeg så at noen av dem som bekjenner seg til å være blant Guds folk, ligner den mannen som gjemte talenten sin i jorden. De holder sine midler tilbake fra å kunne gjøre godt i Guds verk. De hevder at de tilhører dem, og at de har rett til å gjøre som de vil med sitt eget. De gjør ikke skjønnsomme anstrengelser for å bruke sin Herres penger til sjelers frelse. Engler fører et nøyaktig regnskap med alt hva et menneske gjør, og når dommen blir avsagt over Guds hus, blir domskjennelsen over enhver skrevet ned ved vedkommendes navn, og engelen får påbud om ikke å spare de utro tjenere i blodbadets tid. Det som er overgitt i deres varetekt, blir tatt fra dem. Deres jordiske skatt blir revet bort, og de har mistet alt. De kronene de kunne ha båret dersom de hadde vært tro, blir satt på andres hoder, slike som ble frelst av de trofaste tjenere som stadig brukte sine midler i Guds verk. Alle som har vært et middel til frelse, føyer stjerner til sine kroner i herligheten og øker sin evige lønn.