Satans forførelse
En stor flokk onde engler hadde det svært travelt. Satan var midt iblant dem, og alle så med den mest jublende tilfredshet på den flokken som kjempet om kronen. Han syntes å kaste en merkelig trolldom over dem som ivrig søkte etter deri. Mange som søkte etter denne jordiske kronen, bekjente seg til å være kristne. Noen av dem så ut til å ha litt lys. De kunne med lengsel se på den himmelske kronen og så ofte ut til å være grepet av dens skjønnhet. Likevel hadde de ingen forståelse av dens verdi og herlighet. Mens de på en slapp måte rakte den ene hånden ut etter den himmelske, rakte de ivrig ut den andre hånden etter den jordiske, fast bestemt på å få tak i den. Mens de ivrig strevet for å få tak i den jordiske, mistet de den himmelske av syne. De ble etterlatt i mørke, men famlet likevel ivrig omkring for å sikre seg den jordiske kronen. Noen følte"seg foraktet av den skaren som søkte den så ivrig. De så ut til å ha en anelse om faren og vendte seg fra den og søkte alvorlig etter den himmelske kronen. Ansiktene hos dem ble snart forvandlet fra mørke til lys, fra tristhet til frimodighet og hellig glede.