Det jeg hadde sett, ble forklart for meg slik: Den flokken som anstrengte seg så alvorlig etter den jordiske kronen, var slike som elsker sin jordiske skatt og lar seg forføre og smigre av dens kortvarige tiltrekning. Jeg så at noen som bekjenner seg til å følge Jesus, er så ivrige etter å oppnå jordiske skatter at de mister sin kjærlighet til himmelen, handler som verden og av Gud blir regnet som om de hører verden til. De bekjenner seg til å søke en uforgjengelig krone, en skatt i himmelen, men deres interesse og viktigste studium sentrerer seg om å samle jordiske skatter. De som har skattene sine i denne verden og elsker sin rikdom, kan ikke elske Jesus. De mener kanskje at de er som de bør være, og selv om de klynger seg til sine skatter med en gniers grep, kan de ikke få seg til å innse eller til å føle at de har større kjærlighet til penger enn til sannhetens sak eller den himmelske skatt.