Barn bør forstå at de står i gjeld til sine foreldre, som har våket over dem i den spede alder og pleiet dem i sykdom. De bør tenke på at deres foreldre har hatt mye angst for deres skyld. Særlig har samvittighetsfulle, gudfryktige foreldre hatt den dypeste interesse for at barna deres måtte følge den rette vei. Hvor tungt har det ikke hvilt på deres hjerte når de har sett feil hos barna sine! Dersom de barna som har vært årsak til smerter i disse hjerter, kunne se virkningen av sin handlemåte, ville det sikkert røre dem så de ble milde. Kunne de se morens tårer og høre hennes bønner til Gud for dem, og kunne de lytte til hennes undertrykte, avbrutte sukk, ville deres hjerter bli ømme, og de ville hastig bekjenne sine feilgrep og be om tilgivelse. Det er en oppgave som venter gammel og ung. Foreldre bør forberede seg bedre til å gjøre sin plikt mot barna sine. Noen foreldre skjønner ikke sine barn og kjenner dem i virkeligheten ikke. Foreldre og barn står ofte svært langt fra hverandre. Dersom foreldrene ville sette seg bedre inn i barnas følelser og søke å få vite hva som bor i deres hjerter, ville det ha en gagnlig virkning på barna.