Foreldre bør fordoble sine anstrengelser for å frelse barna. De bør undervise dem med troskap og ikke overlate til dem å bli lært opp som best de kan. De må ikke la de unge lære godt og ondt uten forskjell i den tro at det gode en gang i fremtiden vil bli det overveiende og det onde miste sin innflytelse. Det onde vil ha lettere for å øke enn det gode. Det er mulig at det onde de har lært, kan utryddes etter flere års forløp. Men hvem vil løpe en slik risiko? Tiden er kort. Det er lettere og mye sikrere å så ren og god sæd i barnas hjerter enn senere å luke vekk ugresset. Foreldrene har plikt på seg til å passe på at de omgivende innflytelser ikke øver en skadelig virkning på barna. Det er deres plikt å velge deres selskap og ikke tillate dem selv å velge. Hvem vil ta seg av denne oppgaven hvis ikke foreldrene gjør det? Kan andre ha en slik interesse for barna deres som dere selv har? Kan de ha den samme stadige omhu og dype kjærlighet som foreldrene har?