Barn som er kristne, vil foretrekke kjærlighet og ros fra gudfryktige foreldre fremfor noen jordisk velsignelse. Noe av det viktigste for dem å overveie bør være hvordan de kan gjøre foreldrene lykkelige. Barn som ikke har fått den riktige undervisning og disiplin, har i denne opprørske tid bare liten sans for sine forpliktelser mot foreldrene. Ofte hender det at jo mer foreldrene gjør for dem, desto mer utakknemlige er de, og desto mindre respekterer de dem. Barn som er blitt forkjælt og vartet opp, venter å bli det fremdeles. Og hvis deres forventninger ikke blir oppfylt, føler de seg skuffet og motløse. Denne samme tilbøyelighet vil gjøre seg gjeldende så lenge de lever. De blir hjelpeløse og stoler på andres støtte mens de venter på at andre skal vise dem yndest og rette seg etter dem. Og dersom de møter motstand, vil de påstå at de blir uriktig behandlet, selv etter at de er blitt voksne menn og kvinner. Slik går de sin kummerlige vei gjennom verden, nesten ikke i stand til å bære seg selv. Ofte knurrer de og er irritable fordi ikke allting passer dem.