Det gjorde David vondt da han så konger og adelige som syntes å frykte Gud mens de var i sin manndoms styrke, men som ble mistroiske overfor sine beste venner og sine slektninger når de ble gamle. De var stadig redde for at det var av egoistiske grunner deres venner viste interesse for dem. De lyttet til antydninger og bedragerske råd fra venner angående dem som de burde ha tillit til. Deres uhemmede sjalusi brøt til tider ut i lys lue fordi ikke alle var enige med dem i deres sviktende bedømmelse. Deres begjær var fryktelig. De trodde ofte at deres egne barn og slektninger ønsket dem døden for å kunne innta deres plass, komme til å eie deres rikdom og ta imot den hyllest som var blitt dem til del. Og noen ble i den grad behersket av slike mistroiske og begjærlige følelser at de utryddet sine egne barn.