Det som fører til sykdom i kropp og sinn, er utilfredse følelser og misfornøyd ergrelse. De har ikke Gud. De har ikke det håp som når innenfor forhenget og er som et trygt og fast anker for sjelen. Alle som har dette håp, vil rense seg selv, liksom han er ren. De er fri for hvileløse lengsler, ergrelser og misfornøyelser. De går ikke stadig og venter på vondt og ruger ikke over vanskelighetene før de kommer. Men vi ser mange som har en trengselstid på forhånd. Angsten preger hvert trekk. De syntes ikke å finne noen trøst, men venter i stadig angst på et eller annet fryktelig vondt.