Men tross all deres avholdenhet - tross alle deres anstrengelser for å underkaste seg en omhyggelig diett, slik at de kunne være i den beste kondisjonen - var der for dem som var på den jordiske løpebanen, bare et løp på det uvisse. De kunne gjøre sitt aller beste, og .likevel ikke oppnå hederstegnet til slutt. For en annen kunne være litt foran dem og få prisen. Bare en fikk seiersprisen. Men på den himmelske banen kan vi alle sammen løpe, og alle kan oppnå prisen. Det er ingen usikkerhet, ingen risiko forbundet med dette. Vi må være iført de himmelske dyder, og med blikket vendt oppad mot udødelighetens krans må vi stadig ha det guddommelige mønster for øye. Han var en smertenes mann og kjent med sorg. Vår guddommelige Herres ydmyke og selvfornektende liv må vi alltid ha for øye. Og når vi da søker å ligne ham og holder blikket vårt festet på målet og seiersprisen, kan vi løpe dette løper med visshet og vite at dersom vi gjør det aller beste vi kan, skal vi være sikre på seiersprisen.