Dersom vi forveksler menneskers visdom med Guds visdom, blir vi ført på villspor av menneskevisdommens dårskap. Der ligger den store faren for mange i -. De har ingen personlig erfaring. De har ikke hatt for vane under bønn, og med upartisk, fordomsfri bedømmelse selv å overveie spørsmål og emner som er nye, og som alltid kan komme på bane. De venter for å se hva andre mener. Dersom de andre har en avvikende mening, er det nok til å overbevise dem om at det foreliggende emne ikke har noen som helst betydning. Enda tallet på slike mennesker er stort, forandrer det ikke det faktum at de er uerfarne og åndelig svake fordi de har bøyd seg for fienden. Og de kommer alltid til å være svake som småbarn, vandre i andres lys, leve på andres erfaring, føle som andre føler, og handle som andre handler. De går frem som om de ikke hadde noen personlighet. Deres personlighet går helt opp i andres. De er bare skygger av slike som de mener er omtrent som en bør være.