Idet han forlot sine disipler innen hørevidde, gikk han et lite stykke vekk fra dem og falt på sitt ansikt og ba. Det var angst i hans sjel, og han ba: "Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå meg forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vi!!" Matt. 26, 39. En fortapt verdens synder lå på ham og overveldet ham. Det var følelsen av Faderens vrede på grunn av synden som sønderrev hans hjerte i en fryktelig angst og i hans ansikt tvang frem store bloddråper som rant ned fra hans kinn og falt ned og vætet jorden.