Men i stedet for å våke med Kristus var de tynget av sorg og falt i søvn. Selv den ivrige Peter, som bare noen få timer i forveien hadde erklært at han ville lide og om nødvendig dø for sin Herre, lå og sov. I det mest kritiske øyeblikk, da Guds Sønn trengte deres medfølelse og hjertelige forbønner, ble de funnet sovende. De gikk glipp av meget ved at de slik sov. Vår Frelser hadde til hensikt å styrke dem til den harde trosprøven de snart skulle bli utsatt for. Hadde de tilbrakt denne sorgens tid med å våke og be til Gud sammen med den kjære Frelseren, ville Peter ikke ha blitt overlatt til sin egen svake styrke og fornekte sin Herre i prøvens stund.